Det siste året har det dukket opp flere diskusjoner om filosofiens historie og plass i Norge. Spørsmålet om hvorvidt det finnes en norsk filosofi, har blitt drøftet i både tidsskrift, aviser og podcaster. Med dette bakteppet ønsker vi å utforske hvilken plass filosofien har hatt i byen vår. Visste du at Bergen på mange måter har hatt sin egen byfilosof?
Filosofen Arild Haaland (1919-2012) var en kjent skikkelse i bybildet, der han ofte spaserte over Torget på vei til Høyden hvor han underviste i filosofi fra 1961 til 1987. På veien stoppet han velvillig opp for å samtale med den gjengse borger, i et bilde som minner om Sokrates’ virke på markedsplassen i antikkens Athen. Den tid han ikke tilbragte på å samtale med byens befolkning, brukte han til å forske, forelese eller skrive debattinnlegg i byens aviser. Haaland virket også som kulturverner og deltok blant annet i rehabiliteringen av to lyststeder i Bergen. I 1979 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok Fritt Ords Honnør i 1993 og i 2007 ble han hedret med Melzerfondets spesialpris for innsatsen ved og utenfor UiB.
«Jeg har en muntlig form også i det skriftlige, og det er ikke folk vant med. Derfor tror de at jeg mener det jeg skriver, og det er jo forferdelig!», skrev Haaland i Bergens Tidende i 1987. Hvordan skal vi i dag forstå Haaland og hva han skrev? Hvilken plass fikk filosofien i Bergen ved fotgjengerfilosofens virke og gange? Og finnes det en bergensk filosofi? Faglitterær forfatter Øyvind Aase har tatt for seg Arild Haalands mangefasetterte liv og virke i boken Filosof på rødt lys. Om tenkeren og fotgjengeren Arild Haaland som intellektuell avviker (Bodoni Forlag, 2017). I boken får Aase frem den seriøse tenkeren, samfunnsengasjementet og humoren, og viser hvordan filosofens tanker manifesterte seg i praksis i det bergenske samfunn. Møt ham i samtale med doktorgradsstipendiat (UiB) og redaksjonsmedlem i Salongen Emil Perron.110/60,– (stud./honnør).
Språk